Jeg har såklart eiere og de er jeg ganske fornøyd med. Jeg har det morro, trener og koser meg med dem. De utfyller dagene mine med mye rart. Jeg reiser også en del med dem noe jeg har blitt vant til. Jeg slo meg fort til ro da jeg kom hit og følte meg som hjemme med engang. De tok det rolig i begynnelsen så jeg skulle få tid til å venne med til mitt nye hjem.
Hanne er vel den i familien som hadde mest lyst på hund og ble kjempeglad da hun hørte om meg. Hun har alltid vært glad i dyr såvidt jeg har skjønt og hun elsker å gjøre ting sammen med meg. Vi drar på lange turer sammen og jeg får så mye kos jeg vil ha! Vi trener også sammen, blant annet klikkertrening noe jeg begynner å få dreisen på nå. Vi liker å sykle sammen, noe som er fin trening både for meg og for henne.
Jeg tror også hun liker å ta bilde av meg, for kamera er med på mange av turene våre. Jeg synes kanskje det blir litt mye innimellom og også kjedelig til tider. Men til gjenjeld får jeg alltid fine turer. Vi har vært på fjellturer sammen uten problemer. Hun og jeg er veldig glad i å være ute i naturen.
Jeg tror ikke hun har noen spesielle mål med meg som hun kaller det. Men hun vil visst prøve meg som trekkhund og kløvkompis. Det blir spennende å prøve det. Ellers blir det vel hverdagslydighet og kanskje noe agility.
Håvard er Hannes kjæreste og samboer. Han er den i familien som hadde litt lyst på hund, men som egentlig ikke ville ha så mye ansvar. Men jeg synes han tar mye ansvar når det gjelder meg. Han liker å tulle med meg og erter meg opp, noe jeg synes er kjempemorro. Han er også ganske bestemt til tider, noe jeg synes er litt kjedelig. Men det blir hund av meg da ihvertfall!
Han er også den som elsker å ta bilder, og det er han som alltid bærer rundt på speilrefleksen sin. Og han tar så mange bilder av meg han bare kan. Er jeg så fotogen da?
Jeg får komme oppi fanget hans innimellom fordi han ikke klarer å motstå sjarmen min, noe jeg ikke har imot i det hele tatt. Ellers er vi veldig gode venner.